Hvorfor MB entusiast?
Av Geir Gylseth, medlemsansvarlig
Jeg er arvelig «belastet».
Familiehistorien strekker seg tilbake til rett etter krigen. Da kjøpte bestefar, Johan sin første Mercedes. Det var en 170 og etter bildene å dømme var det en W136. Med denne bilen lærte far, Einar å kjøre og å reparere bil. Han fikk ofte låne bilen til forskjellige ærend. I og med at de bodde på Fauske i Nordland fylke var avstandene store og på den tiden var veien så som så. Far likte å kjøre fort og så hendte det da at han møtte en buss og måtte bruke stabbesteinene på siden av veien for å unngå at han og bilen kjørte utfor stupet. Da han kom hjem seint på natta og fortalte at han hadde bulket bilen, sa bestefar: «Dette reparerer du i morgen» og det gjorde selvfølgelig far.
Neste Mercedes jeg husker bestefar hadde var en ponton 219 (W105). Det var en sekssylidret skjønnhet med «masse» krefter. Jeg husker denne som en luksusbil på veien og i garasjen til bestefar med topplokket av og alle sylinderne blottet da far skiftet toppakning på den. Denne bilen er min første drømmebil. Da bestefar solgte bilen sa far at den hadde så mye rust at den ikke var noe å satse på. Det var en stor skuffelse for meg.
Fars første Mercedes var en 180Dc ponton (W120) og etterpå hadde han en 180c. Jeg har funnet et bilde av en 180Dc for å representere dem begge. Disse to bilene hadde han i mange år. Faktisk i hele min ungdomstid.
En morsom historie i den forbindelse: Far var alltid nøye med å holde bilen ren. Mor hadde også lagt merke til dette. På denne tiden hadde far en burgunderrød 180c. Far jobbet for Telegrafverket, som Telenor het den gangen. En av hans oppgaver var å reise land og strand rundt for å reparere kompressorer og kjøretøy de hadde i bruk rundt om i landet. Av en eller annen grunn hadde han ikke fått vasket bilen før han dro på jobb denne gangen, så mor ville gjøre ham en tjeneste. Hun vasket bilen – med salmiakkvann. Ikke gjør dette hjemme! Den bilen ble aldri mer blank i lakken!
Etter en kort tid innom en Peugeot og en Morris var det igjen en Mercedes i garasjen. Denne gangen verdens beste bil – en W124.
Denne bilen hadde han relativt kort tid så jeg vet ikke mer om den enn at det var dette utseendet. På denne tiden hadde jeg for lengst flyttet hjemmefra og så bilen relativt sjelden. Da han solgte hytta ved Rødtangen fikk han endelig oppnådd en drøm han hadde hatt hele livet.
Å kjøpe en helt flunka ny Mercedes.
Våren 2001 kunne han dra til Bertel O. Steen Asker og Bærum og hente sin nye W210 E-200 kompressor Elegance. Kjempefin bil!
Det sier litt om hans bilbruk og bilstell når du ikke kunne se rust på denne etter 8 år. Bertel O. Steen fant likevel at de måtte bytte alle skjermene på rustgarantien.
Dette var også min første Mercedes. Jeg overtok den etter far i 2006. Da hadde den gått 21.000. Det er den desidert beste bilen jeg har hatt, og jeg har hatt mye forskjellig. Første uken jeg hadde den skulle jeg til Bergen på jobb. Jeg kjørte hjemmefra på morgenen, hadde et lite spisestopp underveis og var opplagt da jeg kom fram. Uken før hadde jeg hatt en leiebil til Stavanger. Jeg har fortrengt hvilket merke det var, men da var jeg sliten da jeg kom frem. Husker også en tur hjem fra Stockholm hvor tempomaten ble brukt i stedet for gasspedalen…
Jeg solgte den igjen i 2010. Da hadde den gått 90.000. Siden da har jeg vært uten Mercedes, men ser etter den perfekte bilen. Jeg er ikke sikker på hva som er den perfekte Mercedes for meg, men ser for meg en med 350 modellbetegnelse. For eksempel E350D. Gleder meg til høsten.
